FERIEBLOGG

TARIFA

Jeg har lenge ønsket å besøke Tarifa, og denne sommeren fikk vi det endelig til. Det var forholdsvis enkelt å kjøre dit, selv om det var nokså travelt å kjøre gjennom Algeciras. Tarifa var helt nydelig og jeg skjønte ganske raskt at det ikke holder med en dagstur. Neste gang får det bli overnatting, for å oppleve kveldsstemningen også. Vi kjørte så langt vi kunne ned til havnen og fant en parkeringsplass ved stranden. Et stykke langs med stranden så vi en strandrestaurant som så hyggelig ut og da vi kom dit ble vi veldig positivt overrasket. Det var veldig hyggelig der inne. Også flaks at vi fikk et bord, for stedet er visst alltid fullbooket. Men vi kom en time før lunsjstart (som er kl. 14...) og fikk et bord uten bestilling. Maten var helt herlig og innehaveren fortalte at alt blir laget på eget kjøkken med lokale råvarer. Det var noen kule bilder på veggen også, og noen spesielle.....

Utenfor restauranten var det en del strandstoler, og åpenbart et sted for god avslapning. Litt vel god så det også ut som.....

Demente - www.dementetarifa.com

Utsikt fra restauranten - det fantastiske Atlanterhavet

Vannet var faktisk ikke så kaldt som jeg hadde trodd. Og langgrønt. Mange som badet ute. Så heller ikke noe til maneter. Men vi kunne nok ikke ligge på stranden så lenge som vi hadde trodd. Det blåste nemlig veldig (noe som selvsagt ikke er noen overraskelse her) og det tok ikke lang tid før vi hadde små sandkorn absolutt overalt. Når vinden blåste dem opp mot kroppen, kunne det til og med nesten gjøre litt vondt. Det ble da heller en lang gåtur over den herlige stranden. Her noen utvalgte bilder.

Inne i selve sentrum var det helt herlig. Det er bare å spasere rundt og kose seg med alle fine detaljer.

 

                                                     

Tapas Bar Misiana er virkelig helt nydelig - absolutt verdt et besøk. 

Da vi kjørte ut av Tarifa, på vei tilbake i retning av Algeciras stoppet vi ved et utsiktspunkt (mirador) og tok et bilde fra "Hercules"-fjellet i Marokko. Dessverre var det ganske tåkete i dag, men vanligvis ser man Marokko veldig tydelig fra Tarifa. Lenger sør kommer man da heller ikke i Tarifa. Fra Tarifa kan man ta en hurtigbåt over til Tanger, og det tar bare 35 minutter. Neste tur blir nok med en overnatting i Tarifa og en dagstur til Tanger.

BOKBLOGG: Vil du alltid være der?

Noe så sårt som å vite at en kommer til å dø fra sine barn. Noe så sårt som å vite at en av foreldrene kommer til å dø når det er så alt for tidlig at dette skjer. Boken handler om nettopp dette, sett gjennom barnets øyne. Leseren får gjennom barnets øyne også innblikk i hvordan det er for den som kommer til å dø. Vi har vel alle hørt om det, kanskje også opplevd det på nært hold. Men det er vanskelig å sette seg inn i hvordan det er, før man er der selv. Denne boken gir leseren en mulighet til å forstå og kanskje gjenkjenne. Espen Lund har en fin og lett skrivestil og han har også en varm humor som er lett å kjenne igjen fra de andre to bøkene han har skrevet. Anbefales på det varmeste.

FORHOLDBLOGG

Jeg har lenge lurt på om jeg i det hele tatt skulle skrive om noe så privat som forhold. Men siden jeg ikke er i et forhold, er det jo bare meg selv jeg skriver om. Og da kan jeg uansett ikke skade noen andre med dette. Hvorfor lurer jeg på om jeg skal skrive om det? Vel, kan vel ikke akkurat si at jeg er så veldig stolt av den delen av mitt liv. 48 år, singel og har muligens gitt opp drømmen om den å finne den gode langvarige kjærligheten. Jeg har nok i grunn funnet den før, men kjente den dessverre ikke igjen. Men da jeg leste følgende i dag i en artikkel fra journalist Benedicte Wessel-Holst fant jeg ut av at jeg nok neppe er den eneste som har det på denne måten.: 

For mange av oss innebærer kjærlighetslivet årevis med prøving og feiling i kjærlighetens prøverom, der vi forsøker å lande på noe som kan funke i flere sesonger.

Selv om det tilsynelatende ser slik ut at de aller fleste er i et forhold. I hvert fall de rundt meg. Tror ikke at det er så mange single på jobben. Heller ikke så mange single blant mine nærmeste venner.  Så da er det fort gjort å tenke at det ikke er normalen å være singel i min alder. Helt til jeg ser på datingsidene da. Da skjønner jeg jo at det er mange der ute. Men vil jeg egentlig finne noen der? Jeg har vel prøvd det meste. Men jeg har aldri greid å holde ut der heller. Blir gjerne til, når jeg først får nok guts til å melde meg på igjen, at jeg skriver med en del samtidig. Så møter jeg en eller to eller unntaksvis tre.  Så møter jeg kanskje en av dem noen flere ganger, for at det hele blir avsluttet etter kort tid. Enten fordi han ikke vil fortsette eller fordi han er for overivrig og skremmer meg... det har jeg jo ikke tid til.... Og så orker jeg ikke på en god stund. Det jeg også har opplevd er å treffe den tilsynelatende perfekte mannen på nettet, for så å oppdage, heldigvis i tide, at jeg slettest ikke skrev med vedkommende jeg hadde sett på profilen. Men at jeg var i ferd med å bli grundig lurt. Heldigvis oppdaget jeg dette før det var gått for langt. Men likevel gikk jeg minst en uke med en deilig spenning i magen og gledet meg til å skrive videre med vedkommende som skrev så fint og så så flott ut..... Tinder har jeg faktisk også forsøkt. Etter å ha lest en artikkel om at Tinder slettest ikke er like overfladisk som man kanskje kunne få inntrykk av. Og den store fordelen er at man selv velger hvem man ønsker skal ta kontakt.   

Ja ja, nå er jeg i en periode der jeg ikke er på en datingside. Og har begynt å lure på om det kanskje er like greit å skrinlegge hele prosjektet. I hvert fall for en periode. Jeg har jo i grunn mer enn nok med min jobb, min datter og mine venner. Jeg liker også å ha alenetid, og det er det uansett ikke så mange muligheter for sånn som livet er nå. Og jeg må innrømme at jeg i grunn har det ganske bra. Klart det er ting jeg savner. Men kanskje det er på tide å finne ut av hva det egentlig er jeg ønsker i et forhold. Det er lett å vite hva jeg ikke ønsker men det er kanskje vanskeligere å vite hva jeg ønsker..... og hva har jeg å tilby i den livsfasen jeg er i nå? Ja. Der ligger nok svaret. Jeg må forberede det hele litt bedre. Så blir det kanskje lettere å kjenne igjen han som passer hvis jeg er så heldig at jeg skulle finne han igjen :)

RYDDEBLOGG: Marie Kondo-metoden

Tror det var i romjulen. At jeg plutselig kom over ordene "magisk opprydding". Ordene fanget meg og jeg klikket meg inn på linken. Der leste jeg om boken til Marie Kondo og hennes ryddemetoden. Kjøpte boken med en gang som ebok og innen et par timer hadde jeg laget en liste over kategorier. Enda en time senere ryddet jeg den første kategorien: lyspærer. Hadde bestemt meg for å ta alle kategorier innen sommerferien, men det gikk dessverre ikke helt som planlagt. Det skjedde alt for mye på jobben fra april og frem til nå. Men jeg fikk i hvert fall tatt ganske mange kategorier og må absolutt innrømme at det har blitt mye bedre hjemme hos meg.

Da jeg skulle rydde rommet til min datter i går - som en overraskelse mens hun er hos sin far, slo det meg at hun rydder slik jeg har gjort i cirka 40 år. Dytte alt i skuffer og skap eller under sengen. Til slutt er de stappfulle, ikke finner man tingene sine, og det blir rot overalt. Marie Kondos metode er rett og slett unik. Hun skriver også at det er mange som ikke kan rydde effektivt, som aldri har lært dette. Vel, når det gjelder meg har hun i hvert fall rett i det. Jeg har brukt mye tid på rydding og er stadig frustrert over hvor fort det blir rotete igjen.

Å rydde etter kategorier gjør at det blir mulig å se hva man faktisk har og derifra vurdere hva man faktisk trenger. Om man trenger alt er det helt greit, men mest sannsynlig finner man ut av at man virkelig ikke trenger alt. Jeg trengte for eksempel ikke 15 pinsetter (som jeg aldri finner når jeg trenger en - derfor måtte jeg stadig kjøpe en til). Nå ligger det to pinsetter på et fast sted. Når man har samlet sammen en kategori, og valgt det man vil beholde fra kategorien, så skal det vurderes hvor det skal oppbevares. Nå har jeg stearinlys i to skuffer. Før var de spredd over minst 10 skuffer og skap. Nå har jeg også lyspærer et sted. Samlet sammen mange lyspærer da jeg tok denne kategorien, for også å oppdage at jeg hadde mange lyspærer til lamper som jeg ikke lengre har. Det samme skjedde da jeg samlet sammen ledninger. Herreminhatt, hele stuebordet var fylt opp med ledninger. Og jeg har et stort stuebord. Jeg skjønner selvsagt hvorfor jeg aldri har turt å kaste en ledning. Når jeg ikke var klar over at jeg hadde tre av en type, fire av en annen type, og fem av den tredje typen, ja, da beholder man alle "just in case". Men nå har jeg en skuff med ledninger, og trenger ikke lengre å lete.

Så ja, selv om jeg ikke har greid å bli ferdig innen fristen jeg har satt, så gjør det ikke noe. Det har gått fremover og jeg skal ta de siste kategoriene også. Jeg som aldri har greid å kvitte meg med en bok, har nå greid å gi bort 300 bøker til et godt formål. Samlet alle på et sted, gikk gjennom bok for bok og stilte følgende spørsmål: kommer jeg til å lese denne igjen? Hvis svaret var nei: vekk (med mindre det var en meget spesiell grunn - noen jeg kjenner som har skrevet den feks). Noen hadde rett og slett så små bokstaver at det orker jeg uansett ikke lengre... og dessuten har jeg blitt veldig glad i å lese på en Kindle :) Nesten så jeg gleder meg til å flytte igjen, denne gangen med mange færre esker :-) Uansett trives jeg mye bedre i mitt eget hjem hvilket også er bra for min datter. Så jeg kan anbefale Marie Kondo-metoden på det varmeste! Lag mange kategorier og begynn med noen enkle. Så går resten av seg selv!!

MAMMABLOGG: Tiden går fort - det er nå jeg er mamma til et barn - bruker jeg tiden godt nok?

30. april 2012. Det var mitt siste innlegg i denne bloggen. Utrolig hvordan 4,5 år bare plutselig er lagt bak meg. Tittelen på bloggen min er fra 40 til 50. Så heldigvis er jeg fortsatt innenfor disse årene og kan fortsette å skrive på denne bloggen. Kanskje jeg får det bedre til denne gangen.

Mitt barn er nå 11 år. Det blir ingen flere barn. Så det slo meg plutselig for noen få dager siden, at jeg har 7 igjen. Ikke 7 år av å være mamma. Det er jeg for alltid. Men 7 år av å være mamma til et barn. Det er altså 4 år mindre enn det jeg hittil har hatt. Har jeg brukt disse årene godt nok? Har jobben vært for dominerende? Har jeg vært klar over at tiden går så fort? Egentlig ja. Jeg har flere venner som fikk barn en god del år før meg. Og alle har sagt det samme. Det går så fort. Så ja, ganske ofte har jeg reflektert over det og tenkt at jeg må nyte her og nå. Men likevel tenker jeg i dag at det ikke var nok. Når 11 år har gått så fort. Nå skal jeg være enda mer bevisst denne rollen som jeg i mange år har ønsket. Og som jeg har NÅ! Her og nå!

Hun er ikke alltid hos meg. Dessverre har hun, som så mange andre, måtte oppleve et samlivsbrudd og veksler mellom å bo i to forskjellige hjem. Det betyr at jeg har en god del egentid. Og det betyr at jeg må være enda mer bevisst på den tiden jeg har med henne. Ikke la jobben eller andre ting dominere for mye. Det er så fort gjort at dagene blir fylt opp med alt for mye av det jeg egentlig ikke ønsker å prioritere. Det jeg ønsker å prioritere fremfor alt er å være mamma. Så det jeg har gjort nå er å legge henne inn i kalenderen min. Alle ukedager hun er hos meg er tiden fra kl. 17 reservert til henne. Og annenhver helg er hele døgnet reservert til henne. Det betyr ikke at jeg aldri kan avtale noe annet på disse tidspunktene. Hun har også mange egne avtaler. Men det betyr at jeg reflekterer litt ekstra når det oppstår behov for å gjøre noe annet på disse tidspunktene. Et møte på kveldstid, en jobbreise, hva som helst egentlig. Da skal jeg tenke en gang ekstra om jeg prioriterer riktig. Tenke: må jeg virkelig gjøre dette nå, kan jeg si nei eller kan jeg gjøre det en annen gang?

Ja, det hender rett som det er at jeg opplever å ha prioritert stikk i strid med det jeg egentlig ønsker å få ut av livet. Men det positive er at nye prioriteringer kan tas når som helst!

DVDBLOGG - THE MESSENGER

Trodde jeg hadde lastet ned en romantisk avslappende film. Leste nok ikke hva filmen handlet om og må ha forvekslet den med en annen film. Men jeg så hele filmen og angrer ikke på det. En sterk film om en side av krigen som det er uvanlig å få skildret så realistisk. Om det å måtte gjøre en jobb som er så vanskelig at den nesten er verre enn å være "in theater". Om å forsøke å følge regler mot ens egen overbevisning. Både Woody Harrelson og Ben Foster spiller rollene med så stor innlevelse at du glemmer at du ser på film.

BOKBLOGG - SNØBARNET

Jeg kom ved en tilfeldighet over boken "Snøbarnet" av Eowyn Ivey. Mulig det var tittelen som fikk meg til å stoppe opp, eller anbefalingen på boken: "En magisk roman". Magisk var den for meg. Igjen en av de bøkene jeg ikke greide å legge vekk. En helt egen stemning som blir en del av leseren, i hvert fall ble den en del av meg. For meg betydde den "å ikke gi opp" selv om man ikke får det man ønsker mest av alt. Livet kan bringe uventede hendelser, som passer til det en drømmer om men på en annen måte enn det som man selv har definert som "normalen".

BOKBLOGG - MOT NORDAVINDEN

Fikk tips om "Mot nordavinden" av Daniel Glattuaer, og det første jeg gjorde var å kjøpe boken. Begynte å lese og greide ikke å legge den vekk. Jeg er ikke en person som lett ler høyt blant totalt ukjente mennesker. Men jeg begynte å lese da jeg satt i et venteværelse og tiltrakk meg nok litt oppmerksomhet. Det er sjeldent at en bok får meg til å le på de første sidene. Etterhvert ble det en glidende overgang til større melankoli. Nydelig skrevet, fengende, morsomt og trist. Alt på en gang. Inntrykkene sitter lenge etterpå. Er du glad i å lese om det tilfeldige treffet mellom mennesker, åpenhet, varme, det ukjente, så anbefales boken på det varmeste.

MATBLOGG - BARNEVENNLIG LAPSKAUS

Det er lenge siden jeg har skrevet. Av forskjellige grunner. Har heller ikke fortalt noen om bloggen ennå, fordi jeg skriver så lite. Men ble inspirert igjen i dag. Sto i matbutikken og traff en nabo som også lurte på hva hun skulle lage til fredagsmiddag. Hun tipset meg om en rett som hennes barn elsker.

- I pose Eldorado Lapskaus grønnsaksblanding fra frysedisken (hadde faktisk aldri lagt merke til den før).
- Kok den opp i en halvliter vann med en terning grønnsaksbuljong  (evt halvannen liter med to terninger om du ønsker den litt bløtere).
- Ha i pølsebiter. Hun anbefalte Vossakorv siden den har litt smak. Jeg forsøker først med Go og mager røkt kjøttpølse uten skinn.

Blir spennende om min 5-åring elsker den også.

Vi er vel alle ute etter det samme som hverdagsmiddag. Gode og næringsrike retter som det ikke tar halve ettermiddagen å lage.... 

MATBLOGG - BARNEVENNLIG LAKSERISOTTO

En rett som er veldig lett å lage, som er næringsrik og elskes i hvert fall av min 5-åring:

- En pakke med rett på grillen laks (selges hos KIWI). Jeg pleier å ta den med krydder.
- To poser med fullkorns ris
- En hel brokkoli
- 5-6 gulrøtter
- To poser med Toros Kylling bretagne saus
- Flytende margarin (jeg velger den hjertevennlige fraVita)
- 2 dl lettmelk

Sett ovnen på 200 grader og sett laksen i ovnen med en gang. Sett timeren på 30 min. Kok opp vann til risen og kok posene. Skjær brokkolien i små biter og gulrøttene i ringer og kok de. Lag sausen som anvist på posen. Når laksen er ferdig er resten også ferdig. Ta laksen ut av ovnen, riv den i små deler med en gaffel og bland så alt sammen i en gryte.

Deilig! Og du har masse tilovers som kan fryses i dagsporsjoner.

FORHOLDBLOGG - KONTAKT MED EKSFAMILIEN

De fleste har vel en eller annen eks å forholde seg til. Om det nå er egen eks, brorens eks, morens eks, tantens eks etc. Er det riktig å holde kontakt med familien til ekser? For eksempel: er det greit å fortsette å snakke med din tidligere svigermor. Ofte fører dette til problemer når det kommer nye mennesker inn i livet til din eks eller din bror, din mor etc. Hvem skal man ha loyalitet til? Hva skal man gjøre når man blir stilt for det vanskelige valget: "Du får velge mellom meg eller min eks"? Jeg mener at det ikke er riktig å stille krav til andre om hvem de skal få lov til å ha kontakt med eller ikke. Når man først introduserer noen til andre i familien må man regne med at disse også får et forhold til denne personen og blir glad i denne personen. Da har man ikke bare rett til å be disse kutte ut kontakten om man selv ønsker det. Men fra dette utgangspunktet er det selvsagt mulig å gi en hel haug med eksempler på når det ikke passer seg å fortsette å ha kontakt med ekser. Det er ikke enkelt å holde kontakt med for eksempels søsterens eks når du ser at han sårer din søster og hun har det vondt. Det er heller ikke lett å holde kontakt med eks-svigermor når hennes nye svigerdatter misliker dette sterkt og det går ut over din eks. Jeg skulle likevel ønske at man tenkte litt mer gjennom dette og hadde forståelse for at det ikke alltid er like lett å kutte ut et menneske man har blitt glad i bare fordi en annen mener at det burde bli slik. Litt mer toleranse og litt mer raushet hadde hjulpet mye. Jeg vet at dette er et kontroversielt innlegg som kan skape en god del reaksjoner, men den sjansen tar jeg. Fint å få i gang en diskusjon på noe sånt.

KINOBLOGG - HJEM TIL JUL

I går så jeg Hjem til Jul. Var ikke sikker på hva filmen handlet om, men hadde bare hørt at den var bra. Jeg ble veldig positiv overrasket. En knallgod film. Den handlet generelt om et grunnleggende ønske om kjærlighet, på så mange måter. Til tider morsom, til tider trist og spesielt tankevekkende. Kan anbefale den på det varmeste. Og at man etterpå sitter igjen med følelsen at det er viktig å ta tak i ting når før det er for sent.

KINOBLOGG - DATE NIGHT

Date night er rett og slett en overraskende bra film. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å se den. Beskrivelsen virket faktisk ikke så innbydende. Jeg liker å dra på kino, men jeg skal på forhånd være mer eller mindre sikker på at jeg kommer til å få noe ut av det. Denne gangen var det faktisk slik at det var eneste valget denne søndagkvelden. Enten Date Night eller ingenting. Hva skal jeg si om filmen, uten å avsløre hva den handler om? Overraskende morsom. Helt vanvittig sprø. Utrolig søt. En riktig bra feelgood movie - masse latter og spenning!

BARNEBLOGG - HOPP I HAVET PÅ TORSHOV

I dag er jeg på Hopp i Havet med min datter og min nevø. Hopp i Havet på Torshov er et fantastisk sted for barn fra alderen 2-3 og opp til i hvertfall 7-8 år (kanskje mer). Det er også et ganske bra sted for foreldrene, da man kan sitte og slappe av, lese en avis eller bok, jobbe litt (det er et åpent trådløst nettverk der) eller hoppe litt selv:-) I motsetning til andre liknende lekeland er det gratis for foreldrene. Det koster kr. 130 per barn eller 100 ved kjøp av klippekort (10 klipp). Eneste ulempen er støynivået. Det er mulig å kjøpe noen småretter og ellers kaker, brus, kaffe mm. Det kan også brukes til barnebursdager hvor man da kan bruke et seperat rom, malt i fine farger og med fine figurer. Også lett å finne parkeringsplass rett i nærheten. Kan absolutt anbefales!(www.hoppihavet.no).

KINOBLOGG - A SINGLE MAN

A single man er en utrolig fascinerende film. Colin Firth spiller rollen perfekt. Noen ganger ville kanskje filmen vært litt stillestående og hadde det ikke vært for den fantastiske musikken, muligens litt kjedelig. Men helheten var altså kjempefin. Mange gode replikker som fikk en til å tenke gjennom eget liv. For eksempel: My future is living in the past.

Lev i nuet og nyt de små øyeblikk som kommer ens vei.