MAMMABLOGG: Tiden går fort - det er nå jeg er mamma til et barn - bruker jeg tiden godt nok?

30. april 2012. Det var mitt siste innlegg i denne bloggen. Utrolig hvordan 4,5 år bare plutselig er lagt bak meg. Tittelen på bloggen min er fra 40 til 50. Så heldigvis er jeg fortsatt innenfor disse årene og kan fortsette å skrive på denne bloggen. Kanskje jeg får det bedre til denne gangen.

Mitt barn er nå 11 år. Det blir ingen flere barn. Så det slo meg plutselig for noen få dager siden, at jeg har 7 igjen. Ikke 7 år av å være mamma. Det er jeg for alltid. Men 7 år av å være mamma til et barn. Det er altså 4 år mindre enn det jeg hittil har hatt. Har jeg brukt disse årene godt nok? Har jobben vært for dominerende? Har jeg vært klar over at tiden går så fort? Egentlig ja. Jeg har flere venner som fikk barn en god del år før meg. Og alle har sagt det samme. Det går så fort. Så ja, ganske ofte har jeg reflektert over det og tenkt at jeg må nyte her og nå. Men likevel tenker jeg i dag at det ikke var nok. Når 11 år har gått så fort. Nå skal jeg være enda mer bevisst denne rollen som jeg i mange år har ønsket. Og som jeg har NÅ! Her og nå!

Hun er ikke alltid hos meg. Dessverre har hun, som så mange andre, måtte oppleve et samlivsbrudd og veksler mellom å bo i to forskjellige hjem. Det betyr at jeg har en god del egentid. Og det betyr at jeg må være enda mer bevisst på den tiden jeg har med henne. Ikke la jobben eller andre ting dominere for mye. Det er så fort gjort at dagene blir fylt opp med alt for mye av det jeg egentlig ikke ønsker å prioritere. Det jeg ønsker å prioritere fremfor alt er å være mamma. Så det jeg har gjort nå er å legge henne inn i kalenderen min. Alle ukedager hun er hos meg er tiden fra kl. 17 reservert til henne. Og annenhver helg er hele døgnet reservert til henne. Det betyr ikke at jeg aldri kan avtale noe annet på disse tidspunktene. Hun har også mange egne avtaler. Men det betyr at jeg reflekterer litt ekstra når det oppstår behov for å gjøre noe annet på disse tidspunktene. Et møte på kveldstid, en jobbreise, hva som helst egentlig. Da skal jeg tenke en gang ekstra om jeg prioriterer riktig. Tenke: må jeg virkelig gjøre dette nå, kan jeg si nei eller kan jeg gjøre det en annen gang?

Ja, det hender rett som det er at jeg opplever å ha prioritert stikk i strid med det jeg egentlig ønsker å få ut av livet. Men det positive er at nye prioriteringer kan tas når som helst!