FORHOLDBLOGG

Jeg har lenge lurt på om jeg i det hele tatt skulle skrive om noe så privat som forhold. Men siden jeg ikke er i et forhold, er det jo bare meg selv jeg skriver om. Og da kan jeg uansett ikke skade noen andre med dette. Hvorfor lurer jeg på om jeg skal skrive om det? Vel, kan vel ikke akkurat si at jeg er så veldig stolt av den delen av mitt liv. 48 år, singel og har muligens gitt opp drømmen om den å finne den gode langvarige kjærligheten. Jeg har nok i grunn funnet den før, men kjente den dessverre ikke igjen. Men da jeg leste følgende i dag i en artikkel fra journalist Benedicte Wessel-Holst fant jeg ut av at jeg nok neppe er den eneste som har det på denne måten.: 

For mange av oss innebærer kjærlighetslivet årevis med prøving og feiling i kjærlighetens prøverom, der vi forsøker å lande på noe som kan funke i flere sesonger.

Selv om det tilsynelatende ser slik ut at de aller fleste er i et forhold. I hvert fall de rundt meg. Tror ikke at det er så mange single på jobben. Heller ikke så mange single blant mine nærmeste venner.  Så da er det fort gjort å tenke at det ikke er normalen å være singel i min alder. Helt til jeg ser på datingsidene da. Da skjønner jeg jo at det er mange der ute. Men vil jeg egentlig finne noen der? Jeg har vel prøvd det meste. Men jeg har aldri greid å holde ut der heller. Blir gjerne til, når jeg først får nok guts til å melde meg på igjen, at jeg skriver med en del samtidig. Så møter jeg en eller to eller unntaksvis tre.  Så møter jeg kanskje en av dem noen flere ganger, for at det hele blir avsluttet etter kort tid. Enten fordi han ikke vil fortsette eller fordi han er for overivrig og skremmer meg... det har jeg jo ikke tid til.... Og så orker jeg ikke på en god stund. Det jeg også har opplevd er å treffe den tilsynelatende perfekte mannen på nettet, for så å oppdage, heldigvis i tide, at jeg slettest ikke skrev med vedkommende jeg hadde sett på profilen. Men at jeg var i ferd med å bli grundig lurt. Heldigvis oppdaget jeg dette før det var gått for langt. Men likevel gikk jeg minst en uke med en deilig spenning i magen og gledet meg til å skrive videre med vedkommende som skrev så fint og så så flott ut..... Tinder har jeg faktisk også forsøkt. Etter å ha lest en artikkel om at Tinder slettest ikke er like overfladisk som man kanskje kunne få inntrykk av. Og den store fordelen er at man selv velger hvem man ønsker skal ta kontakt.   

Ja ja, nå er jeg i en periode der jeg ikke er på en datingside. Og har begynt å lure på om det kanskje er like greit å skrinlegge hele prosjektet. I hvert fall for en periode. Jeg har jo i grunn mer enn nok med min jobb, min datter og mine venner. Jeg liker også å ha alenetid, og det er det uansett ikke så mange muligheter for sånn som livet er nå. Og jeg må innrømme at jeg i grunn har det ganske bra. Klart det er ting jeg savner. Men kanskje det er på tide å finne ut av hva det egentlig er jeg ønsker i et forhold. Det er lett å vite hva jeg ikke ønsker men det er kanskje vanskeligere å vite hva jeg ønsker..... og hva har jeg å tilby i den livsfasen jeg er i nå? Ja. Der ligger nok svaret. Jeg må forberede det hele litt bedre. Så blir det kanskje lettere å kjenne igjen han som passer hvis jeg er så heldig at jeg skulle finne han igjen :)